søndagen kom med et brak. Ikke at det er overraskende, jeg tenkte det allerede i går. At dagen i dag ville bli en søndag som kom med et brak. hodet mitt er en maskin fullt av gjøremål som ikke lenger virker, og dermed hoper seg opp og blir en verre oppgave å løse enn et som var planlagt. Jeg tenker på livet, lifeskills, livskvalitet. Min gode bror sier lure ting om hvorfor vi skal tilbringe hele livet i et land hvor vi fryser halve livet. Jeg er enig. Og jeg vil bo i en stor, stor by hvor jeg kan velge bort noe for annet som skjer samtidig.
